|
| |
VALPENS UTVIKLING
Skrevet av Randi Narvesen,
Crubow Collies
I hovedtrekk kan vi dele
utviklingen fra valp til voksen hund inn i seks livsfaser, hvor den fra naturens
side er maksimalt mottagelig for stimuli. Overgangen fra en fase til den neste
følger ikke nødvendigvis den angitte alder helt nøyaktig. Hunder modnes
forskjellig og det vil -som blant oss mennesker alltid være individuelle
forskjeller.
Den vegative fase (0 - 14
dager)
Valpene er født både døve og
blinde, og denne første tiden består tilværelsen av bare søvn og måltider. De
små er avhengig av morens varme og trygge kropp. Allerede på dette tidlige
stadium mener man at valpene til en viss grad orienterer seg ved hjelp av
luktesansen.
Overgangsfasen (14 - 21dager)
En ny verden åpenbarer seg nå
for de små. Øynene begynner å sprekke opp og valpene reagerer så smått på
ukjente lyder. Sansene fungerer og hjernen og nervesystemet utvikles. I løpet av
den tredje leve uken blir de mer og mer opptatt av sine søsken, og når moren
kommer opp i kassen kan vi se gjensynsgleden i uttrykket ved logring. Blant de
viltlevende dyr begynner nå foreldrene og gi kosttilskudd ved og kaste opp maten
til valpene. Ganske snart lærer de små, at ved å slikke sine foreldre i
munnviken etter at de vender hjem fra jakten, vil de lekreste retter bli gulpet
opp. Slikking i munnviken kjenner vi igjen som et hilsingsrituale hos våre
hunder.
Pregningsfasen (21 - 49dager)
Dette er en svært viktig
periode i den unge valpens liv. Det er nemlig nå den skal lære at den er en hund
-altså hvilken art den tilhører. I denne perioden lærer også valpen at mennesket
tilhører flokken, og det er denne evnen til også å bli preget på mennesker, som
gjør at hunder betrakter seg selv som artsfrende til både mennesker og hunder.
Det forutsettes selvfølgelig at valpen har mye kontakt med folk. Oppdretteren
spiller her en svært avgjørende rolle. Hvis valpen kun treffer mennesker i
forbindelse med fôring, vil ikke dette være tilstrekkelig til at den vil utvikle
flokkfølelse ovenfor oss. De vil da bli redde, og tross all positiv omgang med
mennesker senere i livet, vil de aldri akseptere oss som artsfrender fullt ut.
Sosialseringsfasen.
Etter at valpen har lært
hvilken art den tilhører, skal den nå frem til den er rundt tre måneder gammel
innordne seg i gruppen. For mange valper betyr dette at de skal finne sin plass
og bli kjent med de sosiale regler som gjelder i en menneskefamilie. Du skal som
dens nye eier overta som flokkleder, med det ansvar og innsikt i oppdragelsens
irrganger det innebærer.
Hva skjer i den viltlevende
flokken?
Fram til valpene er åtte til ni uker gamle har deres foreldre utvist stor
tålmodighet ovenfor sitt avkoms mange spillopper, men så skjer det en radikal
endring i foreldrenes atferd ovenfor sitt avkom. De forlanger nå i større grad
lydighet og respekt fra valpene. Gjennom lek med de små, en lek foreldredyrene
både tar initiativet til og avslutter, lærer valpene de sosiale spilleregler som
gjelder i flokken. Altså, når valpen kommer hjem til sin nye familie i en alder
av åtte uker, er den fra naturens side i en livsfase hvor den mentalt søker
autoritet, en autoritet som skal utvises med kjærlig, men bestemt hånd. Leken er
en viktig del i denne perioden.
Gjennom lek med valpen har du en glimrende anledning til å sette grenser. Det er
du som skal ta initiativet både til å starte, og avslutte morroa, på en bestemt,
men vennlig måte.
Vi forlanger en lydig hund, det får vi ikke bare med nei og fy ord. Like viktig
er ros og vennlige ord når den gjør riktige ting. Og fars briller og mors
kniplingduker(arvegods sådanne) er ikke for valpen like uerstattelige som for
oss. Den ser på det på lik linje med filler og andre ting den til daglig leker
med. Den har ikke den evnen til å skille på saker og ting. Så det vi er ekstra
redd for, passer vi på så det ikke havner som leketøy. Når valpen blir unghund
og voksen er det som regel ikke interessant lenger.
Rangordning og flokkdannelse (
3 - 7 mnd)
Det er i denne perioden valpen
blant annet vil prøve ut sin posisjon i familien. For de fleste vil de første
protestene fra valpens side ikke medføre store problemer å korrigere. Kanskje
vil du oppleve at valpen stikker seg vekk med en sokk eller sko, for så å
protestere når du forsøker og ta det fra den. Protesten kan gi seg uttrykk i
litt forsiktig knurring, eller at den unge pode holder et fastere grep om sitt
nyervervede ”bytte” enn det du tidligere har opplevd.
Forsvar av maten er også en måte for valpen å prøve ut sin posisjon på. Det er
særdeles viktig at du som leder ikke lar den lille oppsternasige type tro at
dette kan tolereres. På et tidlig stadium er det svært viktig, og også enkelt å
korrigere valpen, men hvis du overser valpens protester, kan det utvikle seg til
mer eller mindre uløselige problem ettersom valpen vokser til. Ta et tak i
nakkeskinnet og rist den, se så morsk ut du bare kan, og si fy eller nei med din
dypeste stemme. Ikke bruk valpens navn i forbindelse med korrigering. Bruk så
tiden til å markere deg som leder gjennom lek og øvelser som valpen kan lære.
Husk at valpen og etter hvert den voksne hund ikke vil akseptere deg som leder
ut fra din fysiske overlegenhet. En hund vil fra naturens side langt lettere
underordne seg og respektere den intelligente og psykisk sterkeste artsfrende.
Det er deg som den psykisk overlegne, hunden ønsker å tjene, ikke en tyrann.
Valpen befinner seg i en fase hvor den er maksimalt åpen for læring. Utnytter du
denne tiden riktig har du lagt grunnlaget for en lykkelig og veltilpasset hund.
Øvelsene må læres inn med nennsom hånd, tvang og skjellsord ødelegger forholdet
mellom deg og hunden.
Husk, ikke krev mer av hunden enn den har mulighet til å yte. Ikke krev at den
skal forstå hvis du ikke har lært den noe. En hund er et tenkende vesen, men hva
som foregår oppe i knotten på den er det ikke noe menneske som til dags dato kan
si med sikkerhet, det må hele tiden gå på hva vi tror den tenker.
En hund er et fantastisk vesen som greier å anpasse seg og overleve sammen med
så mange forskjellige type mennesker. Når du tar en hund, eller også et annet
levende vesen i din varetekt, så synes jeg det forplikter en god del av eierne.
At du, i hvert fall litt, prøver og forstå dine medskapninger.
Pubertetsfasen ( Etter fylte
ca.7mnd)
Unghunden er etter hvert blitt
kjønnsmoden med alt hva det innebærer av ”tenåringsnykker” Det er med hund som
med folk, noen er verre enn andre. Hannhundene begynner å få øynene opp for det
annet kjønn, mens tispene nærmer seg første løpetid, og kan så smått begynne å
sette innpåslitne hannhunder på plass. Selv om leken fremdeles er det vesentlige
når de møter artsfrender, vil du merke, at de ikke uforbeholdent kaster seg inn
i yr lek med enhver hund. Først skal det snuses og hilses på hunders vis. Det
som også er av meget stor betydning er at valpen fra den er liten har omgang med
snille voksne hunder, så den ikke glemmer hundespråket. Da slipper du å få en
usikker hund som mener at angrep er det beste forsvar.
I den verste pubertetfasen er det nesten bortkastet å holde på å lære den nye
ting. Øv litt på det den har lært, prøv å ha mye omgang med andre hunder og
hundefolk, ikke fortvil over at den tilsynelatende har glemt alt den har lært,
det sitter inne i hodet, og kommer tilbake når hormonene faller på plass.
Som regel kommer det en rolig og god periode, og vi tror at nå er den endelig
voksen. Så feil kan man ta, det er nemlig en skikkelig trass periode til. Når
hunden nærmer seg to års alderen kan den bli litt oppsternasig, og spesielt
hannhunder kan bli ganske så egne. Det er ikke uten grunn at mange hannhunder
blir avlivet rundt denne alder.
Hvis du har lagt et godt grunnlag vil det gli så mye lettere, det du har lært
hunden din det første året, høster du frukter av så lenge den lever. En hund som
du er en bestemt og rettferdig leder for, vil også i de forskjellige
hormonfasene ha det lettere, enn en som ikke vet hvor den hører hjemme i
flokken.
Den vil naturlig nok prøve å klatre på rangstigen for og ta lederskapet. Det
nytter ikke i en menneskeflokk at hunden er leder, det ender med en ting,
avliving!!!!!
Så for at du og ikke minst hunden skal få et harmonisk og bra liv i sammen, må
det til, spesielt det første året, innlæring over hva som er tillatt og hva som
ikke er akseptabelt.
Jaging etter syklister og joggere for eksempel, er ikke ønskelig, når du kjøper
en gjeterhund, er det ganske vanlig, at hvis den får mulighet, synes det er
toppers. Som de fleste vet, synes ikke motparten at det er spesielt gøy å ha en
svær hårete hund hengene i leggene, det er ting som absolutt ligger inn under
”og fy” nei” . Korriger den når du ser tendensene, husk det kan like gjerne være
en bil eller annet som ruller, da kan det avstedskomme stor fare for hundens
liv.
Som før sagt, få til en kommunikasjon med hunden din så dere forstår hverandre,
det er kanskje det aller viktigste. At du er en real og god leder, at du er en
person til å stole på, at det er trygt og komme til deg, da tror jeg at ditt
hundehold vil bli en glede.
|
