Gruppe 1

FCI’s rasenr.: 156

Rasebeskrivelse for  langhåret collie

Hjemland:

Storbritannia  

Helhetsinntrykk:

Fremtrer som en meget vakker hund; virker uanfektet og verdig, i god harmoni med helhetsbildet. Skal fysisk bære preg av styrke og aktivitet, uten å være klumpet og uten spor av grovhet.

Uttrykket er meget vesentlig, og oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snuteparti, øynenes størrelse, form, farge og plassering, samt korrekt ansatte og bårne ører. Vennlig natur, uten spor av nervøsitet eller aggressivitet.

Hode:

Hodets kvaliteter er av stor betydning og må vurderes i forhold til hundens størrelse. Sett forfra og i profil, ligner hodet en stump, renskåren kile med myke konturer som avtar fra ørene til nesebrusken, uten fremtredende kinnben eller snipete snute. Flat skalle; sett i profil ligger skallens og snutens overlinjer på to parallelle, rette plan av samme lengde, med et lite, men merkbart stopp. Et midtpunkt mellom de innerste øyekroker (senteret for korrekt plassert stopp), er balansepunktet for hodets lengde. Avslutningen av den mykt og godt avrundede snuten er butt, men aldri kantet. Kraftig og renskåren underkjeve. Skallens dybde fra øyenbryn til kjevens underkant må aldri være overdreven. Alltid sort nesebrusk.

Øyne:

Øynene er et meget viktig trekk, som gir et mildt, vennlig uttrykk. Middels store (aldri meget små), noe skråstilte, mandelformede og mørkebrune, unntatt hos blue merle, hvor øynene (ett eller begge, eller del av ett eller begge) ofte er blå eller blåflekkede. Uttrykket utstråler intelligens med et kvikt, årvåkent blikk når hunden lytter.

Ører:

Små og ikke for tett plassert på toppen av skallen, heller ikke for langt fra hverandre. I hvile bæres de bakover, men når hunden er oppmerksom, føres de fremover og bæres delvis oppreist, slik at omtrent 2/3 av øret står rett opp og den øverste tredjedelen tipper naturlig fremover og nedover.

Bitt:

Tenner av god størrelse. Kraftig underkjeve. Regelmessig og komplett saksebitt.

Hals:

Muskuløs, kraftfull, av rimelig god lengde og godt buet.

Forlemmer:

Skråstilte, godt vinklede skuldre. Rette muskuløse forben, verken inn- eller utaddreide albuer. Benstammen har rundt tversnitt og er moderat kraftig.

Kropp:

Litt lenger enn mankehøyden. Fast rygg, svakt buet over lenden. Godt buede ribben, dyp brystkasse, ganske bred bak skuldrene.

Baklemmer:

Muskuløse overlår, tørre og senete underlår, med velvinklede knær. Korte og kraftige haser.

Poter:

Ovale med sterke tredeputer. Hvelvede og tettsluttede tær. Bakpotene noe mindre hvelvet.

Hale:

Lang, med halevirvler som rekker minst til haseleddet. Når hunden er i ro, bæres halen lavt, men med en oppsvinget tipp. Kan bæres høyt når hunden er opprømt, men aldri inn over ryggen.

Bevegelser:

Bevegelsene er klart karakteristiske for rasen. En velbygget hund har aldri utaddreide albuer, men beveger seg likevel med potene ganske tett sammen. Flettende, kryssende eller rullende bevegelser er høyst uønsket. Sett bakfra skal bakbenene fra haseledd til bakken føres parallelt, men ikke for trangt. Smidige bevegelser sett fra siden. Kraftige bakben med meget godt fraspark. Det er ønskelig med rimelig lang skrittlengde som virker lett og uanstrengt.

Pels:

Meget tett pels som følger kroppens kontur; rett ytterpels som føles stri, underpelsen myk og ullen og så tett at den nesten skjuler huden. Manke og brystpels i overflod; korthåret maske og ansikt; korthårete ørespisser som har mer pels mot øreansatsen. Forbenene har rikelige faner. Bakbenene ovenfor haseleddet har meget fyldige "bukser", men korthåret nedenfor. Meget rikelig pels på halen.

Farge:

De tre anerkjente fargene er:

Sobel/hvit:

Enhver sjattering fra lys gull til varm mahogny eller skygget sobel. Lys strå- eller kremfarget er høyst uønsket.

Tricolour:

Overveiende sort med varme tanfargede tegninger på benene og hodet. Rustfarget skjær i ytterpelsen er høyst uønsket.

Blue merle:

Overveiende klar sølvblå, flekket og marmorert med sort. Varme tanfargede tegninger foretrekkes, men mangel på disse skal det ikke slås ned på. Store sorte tegninger, skifergrå farge eller rustfarget skjær i dekkhår eller underull er høyst uønsket.

Hvite tegninger:

Alle ovennevnte fargevarianter kan ha de typiske, hvite collie-tegningene i større eller mindre grad. Følgende tegninger foretrekkes:

Hel eller delvis hvit krage, hvitt bryst, ben og føtter og hvit haletipp. Et hvitt bliss kan forekomme på snute eller skalle eller begge.

Størrelse:

Mankehøyde:             Hannhunder:    56 – 61 cm             Tisper:    51 – 56 cm
Vekt:                         Hannhunder:   20,5 – 29,5 kg        Tisper:    18,0 – 25,0 kg  

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til standarden.

OBS:

Hanhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Oversatt fra gjeldende FCI-standard

Norsk Kennel Klubb, 1. april 1992.

Send e-post til Webmaster med spørsmål om eller kommentarer til hjemmesiden
Sist endret: 12 mars 2008